head    
         

Den store sangen

«Det er det fantastiske med poesien. Den kan ligge stille i 20 år, og så plutselig flekser den muskler. Den kan komme med havets kraft, som når havet plutselig bestemmer seg for å vise menneskene hva det kan og flommer over. Hassans gjennomslag viser hvor utsultet den skandinaviske litterære offentligheten er. Utsultet på fortellinger.» (Pedro Carmona-Alvarez, som har gjendiktet dansk-palestinske Yahya Hassan til norsk, i intervju med Aftenposten 19.2.2014)

Dette prøver vi i STEMMER å gjøre noe med, denne gangen gjennom historier om Eksil og korttekster om Drøm.

Dario Fo forteller i selvbiografien sin om Flaggermusenes by, der mange mennesker arbeidet om natten. Derfor stengte vertshusene, kroene, barene og hotellene aldri dørene.

«I Bar Garibaldi i havnen … var det alltid liv og røre. Glassverksarbeiderne ventet på at skiftet deres skulle begynne, i selskap med andre natteravner; blant disse utgjorde hasardspillere og ranglefanter av ymse slag en del av det faste inventaret …
Men i hele dette utbudet av fantastiske skikkelser var de som fortalte historier og skrøner, utvilsomt de som tiltrakk seg størst oppmerksomhet og nøt størst respekt.»
Disse historiefortellerne var byens ære og stolthet, skriver Fo. «Man fant dem i vertshusene, på torget, på kirkebakken, på fergekaien, på benkene i havnen. Ofte fortalte de om ting som hadde skjedd for århundrer siden … men dette var rene røverhistorier; når de lånte disse mytiske historiene, var det for å kunne ikle den hverdagslige virkeligheten og de aktuelle hendelsene en satirisk og grotesk form.»
Det var her han lærte kunsten å fortelle en god historie.

Vårt håp er at STEMMER skal nå ut med sine historier. Vi ønsker å vekke entusiasme og refleksjon, gjennom poesi, historier og bilder. Avgåtte redaktør i Vinduet, Audun Vinger, sier i et intervju at han redigerte Vinduet med stor indre jubel (Klassekampen 14.12.2013). Hans memoarer skal hete «den store sangen». Jeg har alltid ønsket meg en jublende redaktør (jeg har opplevd noen). Å skape begeistring er undervurdert i pressen. Ja, vi skal være saklige, etterrettelige og kritiske, men hvis jeg skulle driste meg til å antyde et manifest for STEMMER, vil det å skape entusiasme og engasjement også være en viktig del. Vinger savner flere rabagaster i den norske litterære offentligheten.

Jeg gledet meg over å lese Birgers 5:2 diett i Morgenbladet for alle som ønsker et tyngre, men rikere liv: I fem dager kan vi bable i vei på sosiale medier. Men de siste to dagene skal brukes til tungt stoff – «en dristig roman, ’god poesi’ eller noe annet man ikke forstår». Birger Emanuelsen lover raske resultater for alle som følger dietten, som for øvrig ble spredd med lysets hastighet på Facebook og Twitter …

STEMMER utlyser i dette nummeret en tekstkonkurranse om Byens stemmer og oppfordrer våre lesere til å legge ut på litterære reiser. Til nabolaget, nærmeste by eller et annet sted i verden. Fange byens sjel, underveis eller i eget minne. Skriv byhistorie, i det språket og den sjangeren du ønsker. Slik at neste nummer flommer over med gode tekster, som vi kan sitte rundt bålet (bordet) og lese høyt til vinteren! Som pianisten Nittenhundre sier i Alessandro Bariccos bok med samme navn: Det er ikke helt ute med deg så lenge du har en god historie i reserve og noen å fortelle den til.

Lykke til på reisen! Skriv den store sangen!

Unn Christensen