head    
         

En god historie i reserve

Det er ikke helt ute med deg så lenge du har en god historie i reserve og noen å fortelle den til, sier pianisten Nittenhundre i Alessandro Bariccos bok med samme navn. En god historie og noen å fortelle den til. Dette er vår kongstanke. Pianisten var født om bord på et skip og torde aldri å gå i land. Hans drøm var å tørre det en gang, slik at han kunne se havet fra land. Men motet sviktet, og han gjemte seg om bord da skipet skulle skrotes. Mer kan jeg ikke fortelle om den historien.

Det er en gammel drøm å skape et magasin der den gode historien og reportasjen er kjernen. Inspirasjonskildene er mange. Midt i München er det en statue av Sigi Sommer, skribent og vandrer som døde i 1996. Sommer var journalist og forfatter som fant de gode historiene nettopp ved å gå rundt og snakke med folk. Dramatikeren Bertolt Brecht (som døde i 1956) har uttalt at Sommers bok «Und keiner weint mir nach» (1954) er den beste som er skrevet i Tyskland etter krigen. Brecht var også en viktig samarbeidspartner for Hella Maria Wuolijoki (1886-1954), som vi presenterer en tekst av i dette nummeret. Den er hentet fra Kvinnen og Tiden, som eksisterte fra 1945-55. Med denne arven går vi ut i verden for å finne nye stemmer. Ta kontakt hvis du har en historie å fortelle.

Alle nyskapninger må finne sin egen vei. Å skrive handler også om å begi seg ut på oppdagelsesferd. Det nytter ikke å gjemme seg bak sitater og kilder, en må stole på sin egen stemme. Vi som står bak Stemmer, føler oss tiltrukket av essayets omveier og avstikkere. Vi begir oss ut på vandring, inspirert av «Spaziergänger» Sommer, og vet ikke hvor ferden fører oss hen. Magasinet blir til underveis. Ord kan inspirere og gi mot. En tekst blir skapt i møtet med en leser.

«Om du inte kan gå den rakaste vägen, hitta den krokiga!» skriver de svenske forfatterne Liza Marklund og Lotta Snickare i en ny bok (omtalt på s. 38). De uttaler seg slik: For å ta plass i ditt eget liv, må du finne ut hva du virkelig vil. Sitt ikke og vent på å bli bydd opp til dans. Formuler din høyeste drøm. Du må skrelle vekk «Det går ikke, jeg kan ikke, jeg tør ikke». Vi har tatt dem på ordet, og har gått i gang med det vi virkelig vil. Det eneste som kan redde idéen, er et skred av abonnenter og tekster. Initiativet er dristig og dyrt. Det er bare når nye stemmer kommer innenfra at de høres.

Unn Christensen