head    
         

Spranget

I årets tekstkonkurranse om Spranget kom det 47 bidrag. De premierte tekstene presenteres på s. 2 – 7. Sprangene som skildres, er spennende lesning. Vi gratulerer vinnerne og ser fram til å feire dem på Tidsskriftdagen 26.mars 2011.

Spranget i filosofien, litteraturen og politikken er temaet for intervjuet med borgermester Curt Sørensen i Svendborg kommune, se artikkel på s. 11. For han var det et sprang å bli ordfører. Kommunen tok et sprang da den ble det første danske medlemmet av nettverket Cittaslow, og forpliktet seg til en bærekraftig klimapolitikk. I den danske romansyklusen Springet er temaet de alle kretser rundt det å ha et vesentlig liv og det å gjøre en forskjell.

Kanskje Nietzsche ville stilt seg bak disse livstemaene. «Lev farlig!» er tittelen på en ny bok om Friedrich Nietzsche som utidsmessig pedagog. Forfatteren setter søkelys på hvordan det er mulig å leve et lekent, improviserende og ikke minst overskridende liv, se intervju på s.8.

For meg var det et sprang å utgi et magasin. Som frilansjournalist er du på sett og vis oppdragsgivernes leiesoldat. Å skape en helhet sammen med andre har vært en drøm hele livet. Vi i redaksjonen er stolte av å presentere dette tiende nummeret av STEMMER, skapt i samspill med bidragsytere innen tekst, foto og illustrasjon.

Vi ser fram til et nytt, spennende år, med mange nye stemmer og ny tekstkonkurranse. Økonomien er godt beskrevet av Georg Johannesen: «Det er håpløst, og vi gir oss ikke.» Hvis du vil bidra med et gaveabonnement (se side 43), hadde det vært helt fantastisk! For vi må ha 300 nye abonnenter før jul for å dekke utgiftene til dette nummeret. Hvis vi kan starte det nye året uten gjeld, ser jeg framtida lyst i møte!

Sangene om livet kan aldri forstumme, synger Mikael Wiehe i … ska nya röster sjunga. I forordet til «Sängarna» (Wiehe 2002) beskriver forfatteren Peter Birro hva kunst betyr for han og hvilken åpenbaring det var å høre rockeartisten Joakim Thåström for første gang. «Den kvällen var det kärlek och oppror som fyllde mitt hjärta med en jublande glädje». Og på mirakuløst vis får også Wiehe noe den samme betydningen for Peter Birro (selv om han lenge kjempet imot sin fars entusiasme og glede…).

For mange i min generasjon ble livet forandret da vi hørte Bob Dylan for første gang, og musikken og tekstene til Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius oppildnet oss på samme måte. Nettopp fordi vi kjente oss igjen og ville være del av samme livsprosjekt, se side 32.

I et intervju fra 1989, gjengitt i boka «Aldrig bli som ni» (2010), sier Mikael Wiehe (i min oversettelse): Går man til et stort, kommersielt plateselskap, der folk bare har dollartegn i øynene, og skjelvende strekker fram sine nyskrevne låter, får man som fortjent. De snakker ikke om låten er bra eller dårlig, bare om den kan selges. Er man derimot på et plateselskap blant venner og folk som man stoler på, så kanskje de sier: Den uttrykker jo presis det du er! Blås i om den bare selger 200 eksemplarer!

Unn Christensen