head    
         

Med folkhemmet på lystseilas

STEMMER har mange forbilder og inspirasjonskilder, og en av dem er det svenske magasinet VI. Avstanden er stor, men kjærligheten dyp: STEMMER går inn i sin andre årgang, VI har eksistert i 93 år. VI har 170 000 lesere, STEMMER har et opplag på 1000. Mens VI har journalister, budsjett og reiseklubb, utføres det meste på dugnad i STEMMER. Men vi (STEMMER) er underveis, og lar forelskelsen blomstre om våren!

I anledning 90-års jubileet i 2004 arrangerte VI en litterær båtsalong der blant annet Majgulll Axelsson og Håkan Nesser var med. Møtet mellom lesere, journalister og forfattere er båtsalongens kjerne. Underveis mellom Stockholm og Åbo tilhører vi alle «folkhemmet», enten vi ser gamle VI-filmer med Sara Lidman og Nils Ferlin, nyter storslått svensk/finsk natur eller kikker etter «Stormskärs Maja» på sin forblåste øy...

Mange diktere debuterte i VI og gjør det fortsatt. I april 2007 er Barn i Bagdad et viktig tema. Abdullah, ni år, uttrykker seg slik i et intervju: «Om det vore fred, skulle jag göra allt. Jag skulle promenera på gatorna. Jag skulle leka. Jag skulle gå och bada.» Min sønn og hans venner innviet badesesongen i Horten 2. april. Her kan de både leke og bade uten å frykte verken skudd eller bomber.

I augustnummeret 2006 innstiftet VI «Teskedsorden»: Alle mennesker har en teskje, og sammen kan vi slokke ilden i dagens brennende verden. En liten essaysamling av Amos Oz fulgte med som gave til alle abonnentene. Oz tar her opp forskjellen mellom en pamflett og en fortelling, og dilemmaene han føler enten han skriver kjærlighetshistorier eller kjemper mot urettferdigheten: «... jeg gjør det fra tid til annen, og da føler jeg meg alltid delvis som en forræder mot min kunst, mot den finere mangetydigheten og mot nyansene. Samtidig, hvis jeg sitter hjemme og arbeider med en bestemt setnings forskjellige syntaktiske muligheter, (...) eller endog med det melodisk-musikalske forholdet mellom to setninger i romanen, er det ofte en fremdeles svak stemme i meg som kaller meg en forræder...»

Amos Oz skriver artikler for å påvirke regjeringen i Israel. Men «når jeg hører mer enn én stemme inni meg angående et spørsmål, når jeg kan se mer enn én og noen ganger mer enn bare to synsvinkler, når jeg kan høre en liten diskusjon inni meg, da vet jeg at jeg i det minste går svanger med en fortelling» (fra «Hvordan helbrede en fanatiker», Arneberg Forlag 2005).

Gjennom tekstene fra Palestina på side 36 og 37 prøver vi å bygge bro mellom ulike sjangere. Kanskje vi også kan støtte «Teskedsorden»? Alle har en stemme og et øsekar, se: www.vi-tidningen.se

Unn Christensen