program21.4.

Invitasjon STEMMER prisen

http://www.youtube.com/watch?v=t2cybfiXa8Y

De gamle filmene (fra 2010) kan du se du her:

http://www.youtube.com/watch?v=TSp_GHWDJzs

http://www.youtube.com/watch?v=rtRBULYmtjQ

Tema: sangtekster.

Isfiske på Nessjøen i Eidskog kommune. T.v. ordfører Knut Gustav Woie, t.h. Mikael Hansen, som leder Kulinarisk Syd-Fyn, og sitter i Cittaslow-rådet i Svendborg kommune.

Jeg tør ikke dø! For jeg har ikke levd!
Jeg har bare ventet på vår.
Og nå har den øverste stjerne krevd:
Syng liv i ditt liv før du går!

Av Unn Christensen

Jeg reiste til Eidskog med Børli-biografien Syng liv i ditt liv! i bagasjen. Eidskog, som er Hans Børlis hjemkommune, var i mars vertskap for et seminar i det nordiske nettverket av Cittaslow.  Eidskog ble medlem av Cittaslow i 2008.

Første stopp på min reise var Eidskog bibliotek der jeg møtte Sverre Eier, leder i Hans Børli-selskapet. Det litterære selskapet, som ble stiftet i 1991, har eget rom på biblioteket, se www.borli.org

Jeg har alltid lest Hans Børli. Det lille diktet Etter Hiroshima hang på veggen i årevis, og det har fått en skremmende aktualitet etter jordskjelvet i Japan. Men vi har ikke kommet dit ennå, reisen har nettopp begynt.

Dobbelt hjemløs

Biografen Truls Gjefsen skriver at Børli ble ”dobbelt hjemløs” i livet. Han var fanget både av hverdagens slit og av avstanden til samfunnsutviklingen, som raserte de verdiene han satte høyest i verden – natur, stillhet, ettertanke. Han prøvde å forsone seg ”med verden slik den er, og livet slik det ble,” skriver Gjefsen innledningsvis.

”Mitt landskap er granliene, furubrennene og de storrgrå myrdragene på Fjellskogen. Og villblomstlia ved Børen sjø. Bakom det lille jeg har skapt som lyriker, bakom alt jeg har drømt og fablet, synger dette karrige landskapet sin tone i moll.”

Dikteren våknet tidlig i Børli: ”Jeg gikk omkring med en mumlende ordløs rytme inne i meg, noe som rent pinefullt ropte på uttrykk”, skrev han.

Jordmor for Børli

Som ung dikter fikk han god hjelp av Rolf Jacobsen som den gangen var redaktør av Kongsvinger Arbeiderblad.

–Rolf Jacobsen var jordmor for Børli, sier Sverre Eier: ”Det er en dikter i deg, men du må finne din personlige stemme,” sa Jacobsen til Børli.

”Han fødte sine dikt”, skriver Gjefsen: I mange av diktene er det dissonansene som bærer budskapet fram. Diktene ble bearbeidet og korrekturlest i hvilepausene under kubb- og reisvedhogsten.

–Poesien fant han i naturen, ikke i bøkene. Poesi er at du lever og overvinner døden hver jordiske dag, sier Eier, og inviterer til Junikveld ved Børen sjø (se nederst).

”Stillheten er jaget på flukt.”

–Børli ble en gang spurt hva skogen betydde for han, fortsetter Sverre Eier. ”Alt” svarte Børli. Han utviklet en panteistisk oppfatning av guddommen, og da ble det nærmest et mord å felle et tre. De samme motforestillingene fikk han mot jakt, sier Eier. 

I et intervju uttrykker Børli at maskinene har rasjonalisert bort tusener og atter tusener, men for dem som er igjen, har det aldri vært tyngre. Arbeidet hadde mistet sine menneskelige sider: ”Jeg valgte skogen fordi jeg kunne være min egen herre. Nå er det slutt. Vi jobber i lag. Slutt på kaffekvilen er det også. Før tok vi oss en times kvil. Nå står karene og hiver i seg etpar brødskiver. Gir seg ikke tid til å tenne bål. I de harde 30-åra hadde vi råd til en times pause og dugelig med mat.”

Isfiske

Jeg finner tilbake til stillheten mens jeg er i Eidskog. På programmet står isfiske på Nessjøen, og vi gjenerobrer langsomheten. Jeg har ikke pilket på isen siden jeg var lite barn, men minnene kommer tilbake. Jeg gjenkjenner stemningen av forventning og lav sol.

Fangsten er ikke noe å skryte av, men vertskapet har forberedt et vidunderlig måltid med blant annet røkt abbor som vi spiser ute. Vi er på rundtur i kommunen og ser hvordan skogbruk blir drevet i dag, med svære maskiner og avansert produksjon ved kommunens sagbruk. 60 prosent av arealet er produktiv skog. Eidskog betyr skog mellom vann.

Et viktig mål for Cittaslow er å ta vare på lokalt særpreg og mangfold.

–Alle småsteder er i ferd med å bli helt like.  Cittaslow ønsker å bremse denne utviklingen..

En Cittaslow-kommune er ikke et museum, men et sted der en tenker framover. Gjennom nettverket må byene selv gå gjennom, og forsterke, sitt særpreg og sin styrke, sa direktør Pier Giorgio Oliveti i Cittaslow International, som var til stede på møtet i Eidskog.

Lokale spesialiteter

Lokale produkter, og håndverks- og mattradisjoner er viktig kommunenes identitet.

Begge kveldene blir det servert elg, laget av Max Ivan og hans medarbeidere. Mesterkokken fra Eidskog har utviklet akevitt av krekling. Han bruker lokale råvarer og lager alt fra grunnen.

Vi spiser i en lavvo og i restauranten på Magnor Torg, som er en møteplass for lokal produksjon. –Vi ønsker å stoppe flyttestrømmen mot byene og få ungdommen tilbake. Det er viktig å finne områder der de kan utvikle næringsvirksomhet. Ungdom, næring og utvikling av nettverk er prioriterte områder for Cittaslow i Eidskog, sier ordfører Knut Gustav Woie.

Målet er å få på plass et torgmiljø i 2011, og Mikael Hansen, som leder Kulinarisk Syd-Fyn, tilbyr sin hjelp. Hensikten med nettverket er nettopp at kommunene kan hjelpe og inspirere hverandre.

Cittaslow-råd

Hva betyr Cittaslow for næringslivet i de nordiske medlemskommunene? Mikael Hansen fra Kulinarisk Syd-Fyn fortalte at de i ti år har samlet økologiske produsenter til et årlig marked i Svendborg, der de kan ta imot 15 000 gjester på to dager. I år foregår det 25. og 26.juni.

Flere kommuner var i gang med å etablere Cittaslow-råd. Svendborg har etablert et slikt råd med representanter for næringslivet, produsenter, Slowfood, Kulinarisk Syd-Fyn, Turistforeningen og kommunen. De skal blant annet sertifisere bedrifter som opererer i Cittaslows ånd, og har sertifisert 60 på fire måneder. Totalt er ca. 80 bedrifter i Svendborg sertifisert.

–På neste møte skal vi sette ned noen gode rammer for rådets arbeid. Blant annet må vi finne ut av hvor lenge en bedrift er sertifisert for – skal sertifisering gjelde for to, tre eller fem år? Vi har invitert en lokal guru for å hjelpe oss å kommunisere Cittaslow. Det er viktig å skape en fortelling: Hva er Cittaslow? Det gjelder å finne de riktige ordene og få sagt det på en god måte, sa Mikael Hansen.  

I Falköping er 27 virksomheter sertifisert, og informasjonssjef Conny Svensson kunne fortelle at ti svenske kommuner er interessert i og på vei inn i Cittaslow.

Vern er det beste bruk

Eli Laupstad Omdal, som driver Sogndalstrand Kulturhotell i Sokndal, fortalte hvordan hun driver kulturhotell i ni hus i Sogndalstrand.  Både den gamle bebyggelsen og kulturlandskapet er fredet. De serverer god norsk tradisjonsmat og lager alt fra grunnen. Sogndalstrand er et av de best besøkte reisemål i Rogaland, og kommunen ønsker å bli et fyrtårn for reiseliv.

Næringssjef Grete Ludvigsen i Levanger kommune fortalte at Riksantikvaren arbeider med en kulturminnefredning av 200 hus i sentrum. – Levanger blir den første og eneste byen i Norge som fredes, fortalte hun.

På dagsorden i Sokndal står også sertifisering av virksomheter som arbeider i Cittaslows ånd, som nettopp legger vekt på miljøvennlige produkter, god miljømessig avfallssortering, energiøkonomisering og kvalitet. Små og store kommunen må håndheve ordningen på ulikt vis, ble det sagt.

Vekterveien

Hva har skjedd i Cittaslow-kommunen Eidskog siden sist?

–Vi har nå fått på plass 40 kilometer med gang- og sykkelvei. Du kan leie sykkel og sette den igjen hvor som helst langs ruten, forteller Steinar Velten, prosjektleder for Cittaslow i Eidskog. Alle tettstedene i kommunen er nå koblet sammen i et nettverk, og veien har fått navnet Vekterveien. Han er stolt av at de fikk 100 grunneiere til å bli enige. Kommunen har fått prosjektmidler fra Hedmark fylkeskommune til å ansette prosjektleder.

Kommunalsjef Maj-Britt Verhaug forteller at de skal i gang med et prosjekt for å utvikle historiefortellere i regi av Eidskog kulturskole. –Vi ønsker å gi dette som et tilbud til barn, og drømmer om en bok som kan formidle historiene. Vi har ressurspersoner med spesialutdanning som kan stå for dette, sier hun.

Mange har gjennom årene tonesatt Børlis dikt, og om kvelden får vi oppleve Øivind Roos, som synger Børli og spiller trekkspill. Jeg vender tilbake der jeg startet. Diktet Etter Hiroshima slutter med at vi må se skjønnheten i naturen også etter Hiroshima. Les det, og lær.

Børli-selskapet ble opprettet i 1991, og har nå 548 medlemmer. Hvert år feires Junikveld første søndag i juni i Oppistun ved Børen sjø, der Hans Børlis barndomshjem ligger. Våningshuset brant i 1969. 1700 mennesker er publikumsrekord. Søndag 5.juni 2011 arrangeres Junikveld for 20.gang, og da kommer Per Arne Dahl, Ketil Bjørnstad og Lill Lindfors.

Hans Børli (1918-89) har gitt ut til sammen 21 diktsamlinger og seks prosabøker. Samlede dikt – 1252 i alt – utgis nå på nytt på Aschehoug forlag. Børli er oversatt til flere språk, og han har mottatt en rekke litterære priser. Et utvalg dikt er også oversatt til engelsk (We Own the Forests and Other Poems)

Nettverket blir levende hvis vi er i stand til å utveksle de beste erfaringene, sier direktør Pier Giorgio Oliveti fra Cittaslow International. T.h. Riitta El-Nemr, rådmann i Kristinestad.

Kristinestad ble medlem av Cittaslow i april i år. –Vi har holdt på i to år, forteller rådmann Riitta El-Nemr. –Alle innbyggerne har hatt mulighet til å påvirke og si sin mening. Turistmengden har økt som følge av blant annet denne prosessen, og alle er forventningsfulle.

Av Unn Christensen

Kristinestad ble medlem av Cittaslow i april 2011. –Ulike grupper av befolkningen har vært med i arbeidet: lærere, ungdom, eldre, politikere, kunstnere og næringsdrivende, forteller rådmann Riitta El-Nemr. Kristinestad er en unik by, som utvikler seg langsomt. Byen er tospråklig og har lang kystlinje. Det er mye uberørt natur. Gamlebyen er godt bevart, og det er en fin stemning, med nærprodusert mat og gammel bebyggelse. –Vi arrangerer flere årlige markeder, blant annet en gammeldags torgdag i begynnelsen av september der årets grøde blir solgt. Det er også markeder der ulike spesialiteter blir solgt: Kunst og håndverk, mat og klær, sier Riitta El-Nemr.

Innbyggerne er opptatt av å beskytte den gamle trehusbebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet. Restaurering av gamle hus foregår på den tradisjonelle måten for å framstå så ekte som mulig, med bruk av gamle materialer og tapetmønstre. Mange vil tilbake til sine røtter, og det er stor interesse for å renovere og ta vare på disse gamle husene.

Nærhet til havet og sentrum

Et område ved havna vil bli utviklet til et boligområde. Cittaslows prinsipper vil ligge til grunn. Mange som pendler til Kristinestad, ønsker å slå seg ned der eller kjøpe hytte, sier Riitta El-Nemr, som forteller at de ønsker å utvikle mer handel. –11 prosent lever av jordbruk, og det er ganske høy sammenlignet med resten av Finland. Potetdyrking er sentralt, og vi  eksporterer mye poteter til Russland.  Metall – og treforedling er en viktig næringsgren, og et vindkraftsselskap skal også utvikle en vindmøllepark med 40 vindmøller. Det er også planer om en mindre vindmøllepark.

Riitta El-Nemr forteller at da de gikk gjennom kriteriene for å bli medlem, kom de til at mange av dem var oppfylt allerede – blant annet å sette pris på lokal produksjon, gestfrihet og utvikling av turisme, økologisk tenkning og Small is beautiful-filosofien. –Men det fins sektorer som må utvikles, blant annet en god kollektivtrafikk. Målet er at Kristinestad, den  første byen i Finland med Cittaslowstatus, skal oppfylle de fleste av de 52 kriteriene som Cittaslowstatusen betyr og står for, avslutter hun.

Nettverket Cittaslow består nå av 142 byer i 24 land. Det er 52 kriterier for medlemskap og seks fokusområder som handler om: Miljø, infrastruktur, stedsplanlegging, verdsetting av lokal produksjon stolthet av den plassen de bor på. En Cittaslowkommune har ikke turister, bare gjester.