Bjarne Langseth: Lys over Hadeland (bokomtale)

For hundre år siden opprettet en gruppe «framsynte men», som det gjerne het den gangen, Hadelands Elektrisitetsverk. De bygde kraftverk og kraftlinjer som spredte elektrisk lys i Hadelands-bygdene. Det var 24 år etter at Hammerfest fikk Norges første kommunale lysverk og Hammerfest ble en første byen i Nord-Europa med elektriske gatelys. Oslo hadde på denne tida gasslykter.

Av Kjell Rønningsbakk

 

Bjarne Langset har levert en bedriftshistorie som er levende fortalt. Den forklarer for legfolk hva strøm er og hvordan den virker. For ingeniører og folk med bakgrunn i bransjen er dette grei lesing. Men stammespråket kunne vært bedre forklart. Forkortelser som DA, AS og IK er ikke kjent for alle. Mange av dem han intervjuer forteller at overgang til aksjeselskap viste fram verdiene i selskapet bedre. Vi kunne fått vite hvorfor et aksjeselskap viste verdiene i regnskapene bedre.
Langseth har et levende språk. Noen ganger kan det blomstre kanskje i overkant. Han er glad i ordspill. En styreleder med fortid på ubåt blir omtalt som en «som går dypt ned i alle problemstillinger».  Noen vil sikkert humre, andre vil kanskje si respektløst. Slik mannen er framstilt er det ingen tvil om hans kompetanse eller grundighet. Så setningen kunne ha vært strøket uten at noe av meningen har gått tapt.
Han forklarer i noen godt valgte eksempler hva elektrisiteten fikk å bety for folk i 1915. Visste du at det elektriske strykejernet var det første nye elektriske artikkelen som fikk stor utbredelse? Det nye vidunderet, elektrisk strykejern, var det apparatet som flest husholdninger hadde skaffet seg på 1920-tallet.  Det ble vanlig før den elektriske komfyren kom og gjorde den vedfyrte ovnen gammeldags og upraktisk. Årsaken til at det elektriske strykejernet først fikk stor utbredelse, skyldes nok at folk var vant til strykejern, skriver forfatteren.
Bruken av illustrasjoner er glimrende, det samme er utvalget av bilder.
Vektleggingen av betydningen strømmen fikk for brukerne og den samfunnsmessige betydningen er et langt framskritt sammenlignet med den tradisjonelle bedriftshistorien. Disse kapitlene kunne gjerne vært enda grundigere. Ikke minst elektromotorens betydning utover bygdene og i skogbruket og skogindustrien kan være godt eksempler på den revolusjonen strømmen skapte i industrialiseringa av Norge fra 1875.
De fleste bedriftshistorier er bestillingsverk som blir utgitt etter godkjenning av kapittel for kapittel av en bokkomite, som blir nedsatt av bedriften, enten ved styret eller administrasjonen. Det blir sjelden noe kontroversielt ut av det, men en bedriftshistorie som ikke blir plagsom for noen, og som ikke vil forstyrre det bildet ledelsen og styret vil gi av bedriften. Uheldige hendelser forsvinner fra fortellingen om bedriften eller blir tonet ned.  Som regel blir resultatet noe kjedelig å lese.
Langseth er ingen kritisk historieforteller. Det er i hovedsak ledelsens historie som presenteres. Når deres beslutninger blir åpenbart feilaktige og pinlige i ettertid, blir forfatteren forsiktig og unnvikende. Et eksempel: På side 142 og 143 får vi vite at en ansatt har «underslått et tosifret millionbeløp i datterselskapet Hadeland og Ringerike Bredbånd».
Vi får ikke vite det nøyaktige beløpet og det samlede tapet dette selskapet er blitt påført gjennom underslaget fra en ansatt, som skaffet seg alt for mange fullmakter. På samme side får vi også vite at «personen har foretatt underslag fra Hadeland Energi». Igjen ikke et ord om det samlede underslåtte beløpet. Vi får heller ikke vite noe om selskapene har fått pengene tilbake eller om der er avskrevet og tapt. På side 162 får vi vite at styrelederen opplevde tida etter at underslaget ble avslørt, som den vondeste og vanskeligste i sin tid i selskapet. Det tviler leseren ikke på. Men fortsatt ikke et ord om beløp eller om bedriftene fikk pengene tilbakeført. Endelig på side 173 får vi vite at underslaget i den ene bedriften var på «15-20 millioner», men fortsatt ikke noe eksakt beløp. Skyldes uklarheten at de ikke har ryddige nok regnskaper eller er det bevisst tåkelegging? I Hadeland Energi blir underslaget oppgitt til 360.000 kroner. Det betyr at den ansatte skaffet seg en ekstra årslønn på egen hand. Når slikt kan skje, er det ledelsens ansvar, som her har forsømt sitt ansvar grovt.
Vi får heller ikke opplyst om det blir reist straffesak, erstatningssøksmål mot den tidligere ansatte og hva som blir gjort for å få pengene tilbake.  Styrelederen forsikrer oss om at mye er gjort for at noe slikt aldri skal skje igjen. Det er jo bra. Så noe har ledelsen lært.
Men hva har skjedd med personen som underslo millioner? Hvordan var det mulig? Det får vi ikke opplyst.
Langseth innfører to oppdiktede samtaler mellom forfatteren og en ukjent.
Formen er ment å bryte den kronologiske framstillingen som er den vanlige i bedriftshistorier, men de oppdiktede dialogene gir ikke mer innsikt og forståelse.
Forfatteren er opptatt av å overbevise leseren om at alt ble bedre da markedet ble innført i kraftforsyningen. Det sparte oss for «milliarder».
Men vi får ikke vite hvorfor vi sparte milliarder. Han presenterer ingen oppstilling som viser eller sannsynliggjør påstanden. Det er bare en konklusjon som blir gjentatt. Innføringen av markedsløsninger var «framsynt», men vi får ikke forklart hvorfor. Ikke alle er enige i forfatterens lovprisninger av markedet. Over 60 prosent av forbrukerne har i flere meningsmålinger ment at det er bedre med en fast strømpris som er lik for alle. Noen mener også markedet på strøm har noen negative konsekvenser. Det er et marked som omkring 70 prosent av strømkundene ikke benytter seg av. Sannsynligvis fordi de mener at det ikke gir dem så mye billigere strøm at det er verdt arbeidet med å følge med på strømpriser og de ulike leverandørenes strømpriser.
Da strømprisene nådde toppen i januar og februar 2011, og sprengkulda lå over både Norge og Sverige samtidig – og svenske kjernekraftverk ble avstengt for vedlikehold (som vanligvis skjer på sommeren) – var det flere som mente at markedet var en forbannelse når børsnoterte kjernekrafteiere kunne bruke slike knep for å få rekordhøye strømpriser.
Professor Lars Thue ved Handelshøyskolen BI har flere ganger presentert beregninger hvor han til ulike tidspunkter har ment å påvise at nettopp kraftmarkedet har kostet forbrukerne og næringslivet mange milliarder kroner i ekstra kostnader.

 

Kjell Rønningsbakk er utdannet ved Norsk Journalisthøyskole, er master i faglitteratur og har dekket kraftforsyningen og kraftmarkedet siden 1994. Han har vært ansatt i flere aviser som Nationen og Dagens Næringsliv, og har skrevet om kraftforsyningen for en rekke fagblad som Energi og den elektroniske nyhetstjeneste KraftNytt.no. Han etablerte i februar 1994 på oppdrag av daværende sjefredaktør Kåre Valebrokk verdens første elektroniske nyhetstjeneste for kraftmarkedet som i dag er videreført som Europower. Han har bl.a skrevet «Statkraft – fra samfunnsbygger til nord-europeisk markedsspiller» (Statkraft 1998), og redigert og skrevet mange av kapitlene i «Balansekunst. Statnett 10 år» (Statnett 2001).

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *