Line Nyborg: For deg, for deg alene (bokomtale)

En tynn, liten bok, en hverdagsfortelling om en alenemor. Trist og kjedelig tror du kanskje.  Men begynner du å lese kan du ikke slutte. Ikke bare for å se hvordan det går, men fordi språket og historien smelter sammen og griper fatt i deg, –  og slipper deg ikke.

Av Tine Kolstad

Eline, heter hovedpersonen, forfatteren heter Line. Nesten samme navn. I et intervju med ”Litteraturavdelingen” fra Cappelen Damm, september 2015, sier Line Nyborg at mye i boka er bygget på egne erfaringer.

Eline bor alene med den lille sønnen sin i studentleilighet, like ved Sognsvann. Hun går med ”ungen” (han heter bare ”ungen”) i vogn gjennom skogen, de ser trærne, hun gir dem menneskelige egenskaper. ”Store bjørketrær står som gamle uteliggere, skjeve og slitne … de yngre bjørkene er også fulle av kutt og sår, som armene til de narkomane.  … Det gamle treet nederst ved vannet som lener seg skrått over det, holder seg fast med klamrende fingre i leirjorda på land … Treet er som en gammel barnehagetante, tålmodig og seig.”

Hun har det strevsomt, Eline, savner en mann, barnefaren som skulle vært der og delt ansvar og dagliglivets gjøremål med henne. Samtidig dør moren, som har vært alt det ”en mor skal være”. ”Hva er en god mor?” spør hun. ”Ei mor gjør det som er riktig. Først vet ho hva som er riktig, så gjør ho det.  … Skift sengetøy en gang i uka, vask det, heng det til tørk uten krøll, brett det fint i hop, ikke dytt det inn i skapet … Den mora jeg vil være er en fjern drøm … For ei mor skal ha en far. Ei mor tuller det ikke til, dette med faren … ” ”Har han ingen kontakt med faren sin?” spør noen. ”Han som skulle komme og holde meg, han gjør det ikke. Du må gjøre det sjøl, sa angsten min. Det var denne løgna jeg trodde på, at når det ikke var noen andre, måtte jeg gjøre det sjøl. Angsten min sa: ikke slipp taket.”

Mørket senker seg over Eline, over boka en lang stund. Det er ikke enkelt, men i Line Nyborgs vakre språk, blir det aldri dystert. Og ungen vokser, Eline henger opp klær, ”små bodyer og gensere og bukser som stadig blir større, 90, 104, 110.” Det går bedre etter hvert.

Hvordan det hele ender, spør du! Nei, det må du finne ut selv. Så les, les! For Line Nyborg er en ord-og-språk-tryllekunstner. Og språket blir sittende inni deg, lenge etter at boka er slutt!

 

Dette innlegget ble publisert i Bokomtale. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *