Hild Haaheim: Nordnorsk julesalme (bokomtale)

Hild Haaheim har tidligere utgitt diktsamlingen Opprydding på kryss og vers og vært medredaktør av boka Kvinner på kartet – en kulturhistorisk byvandring i Fredrikstad. Hun debuterer nå som romanforfatter, og det er en spennende og viktig bok.

«Motto: Sag ved og plukk bær, så slipper du fysioterapi»

Av Unn Christensen.

https://www.tanum.no/sek-asset/products/9788281042742.jpg?w=960

«Da vinden endelige løyer, er halve byen brent ned». Så enkelt og vondt kan det formidles at Kirkenes brant ned under krigen. Nord-Norge er åstedet for denne sterke slektskrøniken, der vi følger forfatterens familie både på mors- og farssiden fra 1800-tallet fram til i dag. Mormoren (Sigrid) er hovedperson, hun som er «lei kaffeerstatningen og alle mulige andre slags erstatninger for det virkelige livet. Trøtt, trøtt. Av å holde kiosken i gang og av å måtte holde seg selv i gang i dette som var en fredelig by der folk levde og strevde, men kunne leve i frihet». For byen er dyster og grå, uten «et malingsstrøk som kunne ha fargelagt hverdagen».

Hvor er det blitt av alle historiene, reflekterer en av hovedpersonene, og forbanner Vårherre som farer så hardt med familien, «ja, med folk her ved havet i det store og hele». Det er mormorens foreldre vi hører om her. Fem barn har allerede dødd, og barnas far sier til barnas mor: «Nu ska vi tænk på de ungan vi har.» Hun, derimot, «folder hendene og ber for de fem barna som ligger under visne gresset. Hvert av dem ser hun for seg, som om de fortsatt lå ved brystet, som om de fortsatt lå i vogga med hud så myk og bland som ederdun».

Dette er en historie om hardt arbeid, tuberkulose og krig, men også om håp, kjærlighet og fellesskap. Vi følger Sigrid, som høsten 1944 må dra sørover med to barn, der hun støter på et byråkrati som gjør det vanskelig å få plass for dem på skolen: «Sånne folk fantes før, sånne folk finnes nå. De passer på at paragrafene følges, at alt går etter reglementet og at tilfeldigheter og skjønn ikke rår. De tviler ikke, og de har alltid to streker under svaret. Man kommer ikke forbi dem.»

Tre ganger er mormoren innlagt på psykiatrisk avdeling, men i en tekst etter mormor der hun skrev om de viktigste hendelsene i livet sitt, står det ingen ting om det.

Det kan være litt vanskelig å holde tråden noen ganger, en kan gå litt surr i generasjonene til tross for at boka er veldig godt skrevet. Historiene til familiemedlemmene er vevet sammen med de storpolitiske begivenhetene på en flott måte. For den kalde krigen, prøvesprengninger og antikommunisme legger demper på livet også etter krigen, til tross for at folk i Finnmark har levd fredelig med russerne i hundrevis av år. Forfatteren skriver svært godt om den delen av historien. Dette er en viktig bok for alle som vil forstå noe om hva krig gjør med mennesker og om kampen for tilværelsen i nær og fjern fortid.

Hild Haaheim:

Nordnorsk julesalme

Orkana forlag 2016

Dette innlegget ble publisert i Bokomtale. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *