Det var tegner jeg ville bli

– Jeg har fått gjennomføre min drømmer. Det er mange skikkelige tegnere som har store problemer med å klare seg i dag, sier Sven Nordqvist, mannen bak Gubben og katten, i samtale med STEMMER. Les hele intervjuet i STEMMER nr. 2/2019.

Av Unn Christensen

IMG_0965

– Arbeider du med tekst og tegning parallelt?

– Jeg tenker i bilder, men skriver hele teksten ferdig før jeg begynner å tegne. Jeg ser gubben og katten framfor meg, og blir også inspirert av fotografier og ulike former for billedkunst. Melodier kan minne meg om en stemning som kan komme tilbake mange år etter at jeg hørte den første gang.

– Hvilke barnebøker er du inspirert av?

– Jeg ble kjent med Pippi-bøkene som barn og likte dem, og ble også tiltrukket av streken til Elsa Beskow. Jeg leste mye i ungdommen og ble begeistret når det kom en tegning. Nå er det så vanlig med bilder, og ungdom i dag leser bilder på en annen måte enn min generasjon gjorde. Dessuten har de unge som leser bøker nå, større forståelse for teksten. De trenger ikke bilder på samme måte som vi gjorde. Det er mest jenter som leser, de blir tidligere modne og har lettere for å forstå tekster enn guttene, og skaper sine egne bilder i hodet.

– Fikk du god hjelp fra forlaget i startfasen?

– Jeg vant en konkurranse som forlaget Opal arrangerte, og ble raskt antatt. Før det arbeidet jeg med grafikk, men sluttet da det gikk bra med bøkene. Av utdanning er jeg arkitekt, men det var tegner jeg ville bli. Jeg arbeidet med reklame før jeg slo gjennom med barnebøkene, og har også arbeidet som arkitekt en kort periode.

Barna kan dikte med

Boka Var är min syster?(2007) begynte han med 25 år før den kom ut. – Jeg skisset ned alt. Jeg ville ikke ha tekst på alle sider, men endte opp med å ha litt tekst. Kanskje det ble lettere for foreldrene? De første skissene ble liggende lenge. Da jeg fant dem igjen, bestemte meg for å bruke tid og gjøre mitt aller beste.

«Den skulle bli en resa genom drömlika landskap, gjord som en enda lång, sammanhängande bild», skriver han i etterordet til Var är min syster?. «Jag ville göra stora, detaljerade bilder som jag kunde gå in i och stanna i länge. Det är den där koncentrationen och avskärmandet från yttervärlden som är så tilfredsställande med att teckna och måla».

Han forteller at han ikke avvek mye fra de opprinnelige skissene. – Jeg ville beholde de første, spontane innfallene uten å tenke og legge til rette. Dette er den eneste gangen jeg har prøvd å lage bilder før teksten. Den siste boka mi (Hundpromenaden) består bare av tegninger. Barn kan dikte inn hva som skjer, sier Sven Nordqvist.

 

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *